Notat fra sak i lagmannsretten om arrestasjon på Jonsvollskvartalet

Detaljer

Publisert

Frifinnelsen av David M. Lovret i Bergen tingrett ble anket av påtaleenheten som i desember 2009 til slutt henla saken

I Gulating lagmannsrett den 24. oktober 2008 argumenterte forsvarer Leif Jæger for at frikjennelsen av David M. Lovret bør opprettholdes, og Lovret vektla tre hovedmomenter:

1. Tiltakshaver Ole Jan Strønen hadde en interesse i at det manglende vilkår for rivning ikke skulle  komme frem, derfor ble rivingen av Jonsvollsgaten 2 et hastverk. Det var derfor Strønen utnyttet det maktvakuum som oppstod i påskeuken 2007 der mennesker med beslutningsmyndighet var bortreist på påskeferie og Strønen ble stående igjen som premissleverandør. Strønen var ikke bortreist på ferie og han fulgte nøye med på rivningen og han foret byggesakssjef Petter Wiberg med falske telefonopplysninger om at rivningen var lovlig. Wiberg var da på hyttetur i Valdres og hadde ikke tilgang til saksdokumenter. 108 millioner kroner stod på spill dersom den ulovlige rivningen ble stanset. Strønen hadde dermed en interesse i at det manglende vilkår for riving ikke skulle se dagens lys slik at han kunne selge Jonsvollskvartalet til Sparebanken Vest for 108 millioner kroner. Det var tiltakshaver Strønen som først tok kontakt med byggesakssjef Wiberg slik at de opplysninger som deretter ble videreformidlet til Politiet - nemlig at rivningen var lovlig - var feilaktige.

[en betinget rivetillatelse ble innvilget i 2004, men Riksantikvaren grep ikke inn fordi de ble villedet til å tro at de tre eldste bygninger på Jonsvollskvartalet skulle bevares: www.riksantikvaren.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=3481

2. Rivemannskapet på Jonsvollskvartalet rapporterte til Politiet at et av vilkårene for rivetillatelse var oppfylt, nemlig tilstedeværelse av en registrator fra byantikvaren. Dette var ikke tilfelle idet en ansatte fra byantikvaren tilfeldigvis spaserte forbi Jonsvollskvartalet på vei til jobb. Denne hendelsen, hans forbifart fra punkt A til punkt B, ble utnyttet, fordreid og tilbakemeldt til Politiet da rivemannskapet sa at betingelsene for rivetillatelsen var oppfylt.

Det må sies at det krever en aktiv og offensiv fordreiningsvirksomhet for å få en mann som spaserer fra punkt A til punkt B til å virke som en offisiell registrator som ble tilkalt til stedet i forbindelse med et oppdrag i forbindelse med oppfyllelse av betingelsene til rivetillatelsen.

3. Fordreiningsvirksomheten fra rivemannskapet fra Rivenes AS fortsatte utover kvelden da rivemannskapet kom med ytringer om at Jonsvollsgaten 2, slik den fremstod - intakt, men med frarevet kledning - kunne være til fare for andre og derfor måtte rives øyeblikkelig før den formalia om rivningens lovlighet ble undersøkt. Mestparten av Jonsvollsgaten 2 ble revet i all hast mellom kl. 1900 og 2200 den 02.04.07 (like etter arrestasjonen av Lovret kl. 1900).

Konsekvensene: Konsekvensene av disse tre momenter var at både Politiets vurdering av rivningens lovlighet og Politiets vurdering av bygningens tilstand ikke var basert på et selvstendig grunnlag, men var heller basert på inhabile personers utsagn som hadde sterke økonomiske interesser i å ha Jonsvollsgaten 2 revet.

◊

Lagmannsrettens dom:

Dommen fra lagmannsretten ble avsagt etter den ordinære rettssaken 24.10.08. Lagmannsretten konkluderte med at det verken var grunnlag for å opprettholde frifinnelsen i Bergen tingrett eller gi en ny dom basert på aktoratets påstand om 5000 kr. i bot eller 10 dager i fengsel. Lagmannsretten valgte heller å sende saken tilbake til Bergen tingrett med den begrunnelse at frifinnelsen i tingretten ble basert på en feil paragraf anvendelse. Lagmannsretten mente det ikke var grunn til frifinnelse pga. nødverge, men de så ikke helt vekk fra at frifinnelsen kunne være pga. nødrett.

Det kan her nevnes at dommerne i lagmanssretten nektet å ta i betraktning den omfattende bevismaterialet som var innsamlet til rettssaken den 24.10.08. Dommerne samtidig nektet å høre på tre vitner som allerede i september 2008 var innkalt som vitner og der det allerede da var avtalt at de skulle vitne i lagmannsretten. Disse tre vitner var tilstede i lagmannsretten den 24.10.08. Dommerne i lagmannsretten ble av den grunn anmeldt til Tilsynsutvalget for dommerne. Dommen fra lagmannsretten ble anket til Norges Høyesterett.