Engen tatt på sengen

Detaljer

Publisert

Den 22.06.09 ble et forslag lansert for en bygningsmasse nesten tre ganger større enn Rådhuset med tre ganger så mange ansatte midt i Bergens kulturakse ved Engen. Forventet? Hvis ikke, er det trolig fordi Sparebanken Vest (SPV) har klart å bevege seg utenfor allmennhetens påpasselighet ved å utnytte den tillit noen har til banken. Vestlendinger vil gjerne tro at SPV er deres eget godmodige alternativ til finansielle aktører i Oslo. Men slik er det ikke etter SPVs hamskifte i 2004. Banken annonserte da:

2. januar [2004] var dagen da vi lanserte nye Sparebanken Vest, og for alle oss i banken vil denne dagen bli stående som en viktig milepæl i Sparebanken Vests historie.

Jeg bedømmer SPV ut fra deres gjerninger. Etter oppkjøpet av Jonsvollskvartalet i mai 2007 er det klart at SPV ikke lenger er en del av det nøkterne, urnorske og prinsipielt grunnfaste sparebankvesenet.

Reklamekvartalet

I forbindelse med forslaget om en bygningsmasse på Jonsvollskvartalet på 28500 kvm fortalte informasjonsdirektør i SPV Jørn Lekve at Markedsføringseffekten av å ligge midt i byen var viktig for banken (BT 19.05.07). Det får Clear Channel reklamer til å virke som rubrikkannonser i en bygdeavis.

Affæren før og etter oppkjøpet av Jonsvollskvartalet avslører en bank som innpakker fortidens synder i en spennende nypakning. Da reklameagenter markedsførte The New Nixon under valgkampen i 1968 var utfordringen å omsette et produkt som siden 1940-årene var belastet med et uhederlig ry. Også SPV hadde bruk for en reklameagent. Reklameagenten Ole Jan Strønen var forfallsagenten som skaffet Reklamekvartalet. Reklamekvartalet ble anskaffet til tross for brysomme hindringer som Kommunedelplan Sentrum, byantikvaren, riksantikvaren og samvittigheten for den historiske trebyen Bergen.

Smien til Norges åndsliv

Engen var engang vuggen til Norges kulturliv. Der grunnla Ole Bull Det norske Theater, smien for nasjonens usmidde sjel. Året etter begynte Ibsen sine sju læreår på Engen og deretter skrev Bjørnson diktet Ja vi elsker i de årene han bodde på Engen. Det er her nåtidens kulturmedarbeidere bør komme med modige ord for bevaringen av miljøet rundt DNS, men SPV sponset DNS og fikk Carte Blanche. Kulturinstitusjoner blir dermed reklameagenter for SPV. Motivene ellers bak sponsingen må SPV kunne gjør rede for, men effekten er som hysjpenger som kveler protester: DNS er taus. Taus overfor de som fjernet Ekserserhuset som inntil 2001 var det eneste gjenværende konsertlokalet i Bergen der Ole Bull opptrådte.

Gjenreisning av Ekserserhuset

SPV er forpliktet til å gjenreise Ekserserhuset fra 1821. Gjenreisning på hjørnet Baneveien-Jonsvollsgaten kunne være et avbøtende tiltak vi bør ta vel imot fra en angrende synder. Men SPV har heller prioritert et frontal angrep mot Bergensprogrammet som ble vedtatt i bystyret og Stortinget for å redusere privatbilisme i Bergen. Planforslaget til SPV bryter fire av de ni overordnede prinsippene i Bergensprogrammet:

1. Trafikkveksten skal dempes 2. Byutviklingen skal gi mindre transportbehov 5. Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres og 6. Sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress.

SPV derimot ønsker plassutnyttelse som vil innebære hundrevis av privatebiler. Motivet er selvsagt inntjeningsmuligheter. Selv om SPV har klart å skaffe seg pene overskudd i år etter år utfra lokalet på Kaigaten, ønsker banken enda mer. De tiltenkte 750 ansatte på Jonsvollskvartalet kan snart være i eksosringens kretsløp i Bergen sentrum. Det såkalte nye hovedkvarter for Sparebanken Vest er blitt et påskudd for utilbørlig plassutnyttelse for andre finansielle aktører enn SPV. Er det nødvendig i disse dager?

Synlig fra teaterparken

At tegningene til nybygget i hvert fall har noen kvaliteter kan skyldes at de var laget av arkitektfirma CUBUS som har skapt vellykket tilpasningsarkitektur i Bergen sentrum.

[anmerkning av artikkelforfatteren i 2014: Det som ble fullførte i 2014 hadde lite samsvar med tegningene fra 2009 og de forsonnende trekk som nevnes i denne artikkelen uteble; det var altså enda mer grunn til å vise motstand til SPV enn det fremgår i denne artikkel].

Dette er trolig grunnen til at planforslaget av den 22.06.09 har et svakt samsvar med noen av prinsippene lansert av Nøstet, Verftet og Klosteret velforening i juli 2008. Planforslaget har riktignok ikke oppfylt ønskene til velforeninger i nabolaget om å gjenreise Ekserserhuset på hjørnet Baneveien-Jonsvollsgaten der det vil være synlig fra teaterparken. Planforslaget av den 22.06.09 har likevel påvist et halvhjertet forsøk på å begrense blokkeringen av sollyset over Engen, men siktlinjen mot Nøstet og Nordnes er fremdeles blokkert. En løsning vil være å trekke nybygget vekk fra Jonsvollsgaten slik at det ikke blir en knugende masse tett opp mot DNS; dette vil også bevare siktlinjen mot Nordnes. Vinklingene til nybyggets yterkledning synes å være et forsøk på tilpasning til taklandskapet på tre sider av Jonsvollskvartalet.

[anmerkning av artikkelforfatteren i 2014: det fullførte byggverket har ikke de nevnte vinkler i kledningen; i motsetning til det som ble forestilte i tegningene presenterte gjennom hele planprossesen ble SPV-bygget til slutt bare en sort glass boks.]

Hvis treverket på innsiden var synliggjort fra utsiden (à la balkongene til operaen i Bjørvika) vil bygget begynne å bli tiltalende. Det er uansett først hvis bygningsmassen var halvparten så stor at nybygget kunne få en kritisk masse som kunne lime nabolaget sammen. Mitterand definerte kultur som det som limte samfunnet sammen - den foreslåtte massen til nybygget vil knekke kulturaksen i midten.

Godt bevarte hemmeligheter

Beløpet Strønen fikk på grunnlag av rivningene på Jonsvollskvartalet var lenge en godt bevart hemlighet. Det viste seg at han fikk 108 million kroner fra SPV for å slette Jonsvollskvartalet (BT 02.09.08). Rivning av Jonsvollsgaten 2 ble stadfestet som ulovlig i Bergen tingrett den 28.03.08. SPVs implisitte medansvar for rivningene og tjenliggjøring av forfallsspekulasjon kan aldri skjules. Strønen lyktes likevel i å gi SPV dekning; da snikrivningen av Jonsvollsgaten 2 ble meldt til politiet var det ikke SPV, men Strønen som forsynte byggesakssjef Peter Wiberg med falske telefonopplysinger om at rivningen var lovlig. I offentlighetens øyne ble SPVs ry dermed skånet. Den 19.05.07 spurte BT Strønen Ble du en ryddegutt for Sparebanken Vest? Strønen svarte Du kan kanskje si det slik. De som overtar slipper i hvert fall disse kampene. Han forventet at SPV verken ville få motstand eller juridisk etterfølgelse - og slik skal det bli så lenge spekulantene styrer fru Justitias vekskala slik at penger veier tyngre enn loven eller kultur.