Den treenige skandalen på Nøstet

Detaljer

Publisert

av David M. Lovret, styreleder i GJEVE

 (trykt i Bergens Tidende den 29.10.13) 

Først bakgrunnshistorien: Ekserserhuset - en kommunal farse; 92 sider med avisartikler samlet av Gjenreis Ekserserhuset venneforeningen (GJEVE), dokumenterer skandalen som begynte i 1999 og pågår fremdeles. Kommunen vedtok da nedtakingen av Ole Bulls eneste gjenværende konsertlokale i Bergen under den betingelsen av dens snarlige gjenreisning.

  Riksantikvaren stoppet ikke demonteringen pga. Fylkeskommunens sendrektighet om varsling. Dette fratok Riksantikvaren muligheten til å fremme innsigelser (jf. Riksantikvarens klage 03.11.99). Ekserserhuset er nå allment kjent som utilregnelighet satt i system.

  Mindre kjent er skandalen fra 2007 da flertallet i bystyret ble villedet til å tro at deres vedtak i reguleringsplanen for Nøstegaten 50-56 innebar at BIT ville bli gjenreist på samme tomten.

  I BT (30.07.12) fremgår det at:

Samtlige bystyrepolitikere BT har snakket med, som var med i behandlingen av reguleringsplannen i 2007, oppfattet det også som at det var en soleklar forutsetning at Neumann Eiendom skulle erstatte teaterbyggningen som ble revet.

  Med det menes gjenreisning på samme tomten på Nøstegaten 50-56; I avisartikklen fra 30.07.12 sa daværende leder i komite for miljø- og byutvikling Anne Gine Hestetun:

Alle vi som jobbet med dette trodde fullt og fast at Teatergarasjen var sikret plass i de nye kvartalene. Inntrykket ble styrket gjennom et notat fra byrådet til komiteen, der det ble slått fast at nye lokaler for Teatergarasjen var en forutsetning for reguleringsplanen.

  I samme avisartikkel sa Hestetuns etterfølger som komiteleder, Ruth Grung: Teaterlokalet var premisset for at de fikk bygge høyere enn det som ellers er tillatt i strøket.

 Neumann Eiendom solgte den lukrativt regulerte tomten til Constructa AS og Trond Mohn, Bergens mest uangripelige mann. De nye tiltakshaverne ga så prosjektet på Nøstegaten 50-56 det forskjønnende dekknavnet Nøstet Panorama og startet ulovlig skyggelegging av det omkringliggende trehusmiljøet. Ustraffet fraskrev de alt ansvar for gjenreisning av BIT.

  Hestetun klaget Jeg fatter ikke hvordan dette kan ha rotet seg slik til. (BT 30.07.12)  I så fall trenger hun et kurs i Three Card Monty - gatesvindelen der offeret satser penger på et gevinstkort (les teater), mens svindleren flytter kortet hit eller dit inntil gevinsten forsvinner. Man skal lete lenge etter mer hensynsløs misbruk av kultur som alibi for en lukrativ regulæringsplan. Inntil den er funnet er Nøstegaten 50-56 misbrukets kroneksempel.

  BIT ble derfor i sin desperasjon villedet til arkitektonisk voldtekt, slik avdøde leder i Bergen Arkitektforening Morten Ramm Salbu betegnet BITs seneste teaterforslag (BT 14.08.12). Da kommunen forspilte muligheten til å gjenreise BIT på Nøstegaten 50-56, valgte de, som plaster på BITs sår, å tilby en tomt som aldeles ikke passer: den kommunalt eide tomten langs Baneveien som er trangere enn den til opprinnelige BIT.

  Tenkte ingen på BITs scenebrede?

Tilsidesatt var lovnader fra kommunen om en helhetlig gjenreisning/restaureringsprosjekt, der Ekserserhuset og Nøstegaten 39-45 - landets eldste husrekke i en by - ble sett under ett (BT 06.07.09).

  Denne helhetlige, estetisk tiltalende og kulturhistorisk gjennomtenkte planen ble ofret da kommunen tok eiendomspekulantenes parti i 2010, og så vekk fra forpliktelsene om gjenreisning av BIT i Nøstegaten 50-56. Det offentlige skulle bekoste rike privatpersoner en tomt. Ifølge Jan H. Landro ble byrådet da et sosialkontor for velhavende storspekulanter (BT 20.07.12).

  Voldtekten er i strid med kommunedelplan sentrum og ulovlig i hht. kulturminnelovens paragraf 6 som krever 5-meters avstand (sikringssone) fra å bygge ved hus fra 1600-tallet. BIT har likevel søkt om 2,9 millioner kroner fra kommunen for å fullbyrde udåden. Hvem skal betale for prosjekteringsarbeid for Ekserserhuset?

  Kommunen har nå satt BIT og GJEVE opp mot hverandre; vi kjemper for samme tomt. Ønsker kommunen at to ellers velmennende kulturaktører skal slå hverandre ihjel takket være profittjægernes medløpere i Bergen kommune?

 I farsens, sønderriving av ansvarets og det helhetlige åndsfattigdommens navn, det skjer i Bergen. Ære være dens fortidsminner.