Alternativ planskisse for og perspektiver på Nøstegaten 50-56
- Detaljer
- Publisert
Nøstegaten 50-60 har ført til permanente skader til Bergen, noe som sist fremkom i denne artikkelen fra 05.12.21:
Ulike grader av hensynsløshet har preget planene for Nøstegaten 50-56 opp gjennom årene. Den 23.01.13 fikk tiltakshaveren dispensasjon fra nabovarsel og politisk behandling for å legge til 1914 kvm. ekstra på det allerede utilbørlig store prosjektet (byggesaksnr. 201212642).
Den 23.12.11 kom kunngjøringen om at Trond Mohn og Constructa AS vil igangsette et prosjekt som vil forurense Nøstebukten, forringe miljøet ved Sukkerhusbryggen-Nøstetorget og skyggebelegge boligstrøket ved Nøstet. Prosjektet er i strid med Kommunedelplan Sentrum som vil ivareta nærmiljøet og sørge for at byfjellene forblir synlige fra Hurtigrutekaien og Nøstekaien:
(klikk på bildene for forstørrelse)
Prosjektet vedtatt i Bergen bystyre den 15.10.07 derimot, vil nesten utslette utsikten til og fra nabolaget på østsiden av Nøstegaten (bl.a. Nøstegaten 65b fra tidlig 1700-tallet; huset med den blå trekantete gavlen) og skade utsikten fra Hurtigrutekaien og Nøstekaien mot byfjellet:
Hvordan ble det slik? Daværende leder for Komité for miljø- og byutvikling, Anne Gine Hestetuns inhabilitet i denne saken ble påklaget til Fylkesmannen og sivilombudsmannen: Hestetun behandlet reguleringsplanen for Nøstegaten 50-56 samtidig som hun satt i styret til Sparebanken Vest der adm. dir. i Sparebanken Vest, Knut Ravnå også var styreleder i Neumann Eiendom AS, den opprinnelige tiltakshaveren. I tillegg var skissene som ble fremlagt av Neumann Eiendom AS under den politiske behandling av reguleringsplanen for Nøstegaten 50-60 tegnet av arkitektkontoret ABO der Hestetun er styreleder: www.proff.no/roller/abo-plan-arkitektur-as/-/-/879951542/
Tegningene som var premissene for reguleringsplanen:
var tegnet fra et avstandsperspektiv som gir illusjon om at bebyggelsen i 9 etasjer ikke vil skade utsikten til byfjellene sett fra Hurtigrutekaien/Nøstekaien.
Dette er ikke første gangen Hestetun la seg flat for de pengesterke; Mohn fikk særbehandling for sitt byggeløyve til sin prakteiendom da Hestetun ledet komité for miljø og byutvikling: www.bt.no/nyheter/lokalt/Kritiserer-byggeloyve-til-Mohn-1875187.html
Det er ønskelig å få innspill fra andre profesjonelle arkitekter eller arkitektur-studenter med sympatier for det historiske bomiljøet på Nordnes når det gjelder utformingen av Nøstegaten 50-56. I fravær av slike, vil jeg legge frem et forslag:
Jeg tar utgangspunkt i Nøstegaten 56 og vil belyse viktigheten av dens plassering vis à vis Hurtigrutekaien og dens innseiling, noe som innebærer at den bør symbolisere Bergens maritime kulturarv. Kjente hjørnebygg på Aker Brygge kan brukes som referansebygg, men det foreslås at et nybygg på Nøstegaten 56 bør få et bergensk særpreg. Jeg foreslår at taket til Nøstegaten 56 blir utformet med en markant gesims-til-mønekant heisark form som overkrager sjøkanten ca. 5 meter. Dette kan markere innseiling til indre Nøstebukten og være et symbol for hele prosjektet. Heisarken øverst på Nøstegaten 56 vil også være synlig fra Teaterparken/Vaskereleven dersom ingen annen bebyggelse plasseres imellom.
Moderne gesims-til-mønekant heiseark utforminger er også blitt brukt i Molde jf. www.moldefjordstuer.no, men der er effekten forringet av balkongifisering. I Bergen bør en mer enhetlig stilren utforming vektlegges og av den grunn kan hjørnebygg på Aker brygge være mer aktuell som referansebygg.
Også hvordan prosjektet oppleves innenfor de tiltenkte boenheter må tas i betraktning. Utfra skissene fremlagt av tiltakshaverne vil beboere hovedsakelig enten få utsikt til andre boenheter eller mot terminalbygget til hurtigruten, den store parkeringsplassen like ved og containerhavnen. Dette skyldes prosjektets maksimale plassutnyttelsesgrad som tiltakshaveren går inn for. Alternativt, i den grad det er mulig, kan prosjektet heller vendes innover mot Sukkerhusbryggen, Nøstetorget med landets eldste trehusrekke i en by, og den tiltalende bebyggelsen på Dragefjellet. Dette i påvente av restaurering av Nøstetorget de neste årene. Det foreslås at byggets ytrekledning er av tre, mens byggets indre støtte kan være armerte betongsøyler.
Et eksempel på et mer velutviklet motinnspill til et byggeprosjekt ble lansert den 20. september 2009. Det var da motstanderne til flyttingen av Nasjonalgalleriet lanserte et forslag om oppgradering gjennom bruk av Tullinløkka. Tegninger til prosjektet og tilhørende rapport kan lastes ned på: www.reddnasjonalgalleriet.blogspot.com
Det hører til historien om Nøstegaten 50-56 at den opprinnelige tiltakshaveren (med kommunal støtte!) kjøpte seg vekk fra sine forpliktelser til reguleringsplanen vedtatt den 15.10.07: de skulle gjenreise Teatergarasjen som del av prosjektet.
http://www.bt.no/bergenpuls/--Tatt-ved-nesen-av-Nostet-utbyggere-2741895.html
Trond Mohn og Constructa AS kjøpte deretter i 2011 seg inn på en tomt med en lukrativ reguleringsplan som den 15.10.07 ble vedtatt i Bergen bystyre på falske premisser. Og BiT teater har skjeggen i postkassen uten tilholdssted pga. tiltakshaverens og kommunens lurespill:
http://www.osloby.no/nyheter/Politiet-advarer-Koppespill-trikserne-er-tilbake-i-Oslo-7142349.html
