GJEVE-årsmeldingen 2019-2020
- Detaljer
- Publisert
GJEVE
Gjenreis Ekserserhuset venneforeningen
ÅRSMELDING 2019 - 2020
Denne årsmeldingen dreier seg om Bergen kommunes bruk av et ord i 2019:
Mulighetsstudie - et bevinget ord som reiser forhåpninger.
Mulighetsstudien for gjenreising av Ekserserhuset ble annonsert i Kulturarenaplanen 2019 - 2030. Den 17.01.19 skrev byråd Tryti et brev om at Mulighetstudien skulle bli fullført i valgperioden som endte september 2019. Den skulle belyse det mangfoldet av muligheter som Ekserserhuset har, men slik ble det ikke. Det følgende er en oppsummering av erfaringene.
15.05.19 - Dialogmøte
Kulturbyråd Andersland sendte ut en innkalling til et Dialogmøte. Dialogmøte oppstå som konsekvens av en fem siders omtale av Ekserserhuset i Vel & Bra, julemagasin 2018, der GJEVE foreslo en Dialogdugnad. Vi ble fortalt at innspill fra Dialogmøtet skulle ligge til grunn for Mulighetsstudien. Ca. 40 fremmøtte var tilstede fra GJEVE, NVK og S&N velforeninger, BergenByLiv, Fortidsminneforeningen, samt Roger Iversen og arkitekt Nils Mannsåker blant andre. Et referat ble skrevet av Torill Mjelva Saatvedt og David M. Lovret tok et videoopptak. (Med unntak av forslaget til arkitektgruppen CUBUS ble ingen innspill fra Dialogmøtet innlemmet i Mulighetsstudien da den ble ferdig den 10.12.19.)
11.06.19 - Pengeinnsamlingsmøte med Sparebanken Vest
Fagavdelingen for kunst og kulturutvikling v/ Avdelingsleder Øyvor Johnson hadde et møte med Sparebanken Vest v/ Leder for samfunnsansvar Åsne Ådland-Dale. Formålet var å sikre midler til Mulighetsstudien. (Beløpet ble ikke offentliggjort.) For første gang i løpet av de 12 årene Sparebanken Vest har hatt ansvar for gjenreising av Ekserserhuset, anvendte de midler.
15.06.19 - Årsmøte til GJEVE, som vanlig på Edvard Griegs bursdag
Årsmøtet ble avholdt i den tro at planene fra GJEVE samt flere andre aktører selvsagt skulle bli en del av Mulighetsstudien som skulle danne premissene for senere konkrete prosjekteringsarbeid.
Sommeren 2019
Det var uavklart om Mulighetsstudien skulle være gjennomført av et privat firma eller om det skulle være i regi av Bergen kommune. På dialogmøtet den 15.05.19 sa Andersland at hvis kommunen skulle gjennomføre Mulighetsstudien så må den ut på anbud (viser til de siste to minutter av videoopptaket til Lovret). I august 2019 ble det bestemt av Fagavdeling for kunst og kulturutvikling at Inge Mundal ved Etat for Utbygging skulle lede Mulighetsstudien. I motsetning til det som Andersland sa, ble Mulighetsstudien ikke lagt ut på anbud. Dette er tvilsomt i forhold til Lov om offentlige anskaffelser. Vi stilte også spørsmål om habiliteten til Mundal fordi han har vært i styret til Nordneshallen som er et CUBUS-bygg. Mundal var dermed i en posisjon til å favorisere CUBUS forslaget.
05.09.19 - Byrådet anbefaler Ekserserhustomten på Baneveien
Høsten 2019
Under mange telefonsamtaler fikk GJEVE stadige forsikringer om at Mulighetsstudien var igang. Kommunen brukte en tåkete byråkratisk sjargong om “kravspesifikasjoner”. Flere telefonrunder ble brukt for å avklare hva disse såkalte “kravspesifikasjoner” var, men ikke på noe tidspunkt ble det sagt at hele Mulighetsstudien utelukkende ville komme til å handle om dette ugjennomsiktig byråkratiske begrepet som ikke var presentert offentlig.
23.09.19 - Åpent velkomstbrev til det nye bystyret i Bergen
Etter kommunevalget skrev vi en påminnelse til det nye bystyret om at de hadde mulighet for å avvikle Ekserserhuset-skandalen som har hjemsøkt Bergen i 20 år. Velkomstbrevet var skrevet i forbindelse med 20-årsdagen til bystyrevedtaket den 20.09.1999 der Ekserserhuset skulle demonteres og bli “snarlig” gjenreist. Velkomstbrevet ble sendt til flertallet i det nye bystyret gjennom alle eposter det var mulig å oppdrive. Velkomstbrevet ble trykt i Bergensavisen den 22.09.19 og i Bergens Tidende den 25.09.19:
(En innlysende Mulighetsstudie om det reelle mangfoldet av muligheter kunne ha vært avklarende for det nye bystyret, men slik var det ikke.)
06.11.19 - Mulighetsstudien stanset!
Sjokkmeldingen kom den 06.11.19. Vi fikk aldri noen forklaring på hvorfor, eller noen forklaring på hvilke krefter som var i sving som kunne stanse Mulighetsstudien. Den 11.11.19 fikk GJEVE kontramelding om at Mulighetsstudien likevel fremdeles var igang. Meldingen om at “kommunen” stanset Mulighetsstudien kom fra CUBUS (jf. brevet av 08.11.19 til byrådet undertegnet av Ola Siverts v/CUBUS og lederen av Bergen Sentrum AS Steinar Kristoffersen.) CUBUS fortalte oss aldri at en uke etterpå overtok CUBUS mesteparten av midlene til Mulighetsstudien! Siverts skrev flere eposter til GJEVE november 2019 der det fremgår ikke et ord om at CUBUS fikk midler for Mulighetsstudien. Siverts skrev likevel følgende i en epost til 18 mottakere den 22.11.19:
“ Undertegnede har prøvd i hele høst å informere alle parter inkludert SPV, GJEVE, Nøstegaten Eiendom og mange flere så åpent/ transparent som mulig …”
Overlevering av midler til CUBUS er også tvilsomt i forhold til § 2 av Lov om offentlige anskaffelser der det fremgår at anskaffelsesregelverket gjelder alle anskaffelser over 100 000 kr. eksklusiv MVA: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2016-06-17-73
CUBUS fikk 128 298 kr inklusiv MVA for Mulighetsstudien (jf. faktura fra CUBUS 13.12.19.)
Skjulte forhandlinger som førte til at midler til Mulighetsstudien i all hemmelighet ble overlevert til CUBUS ble aldri offentliggjort. Ingen fra CUBUS har undertegnet Mulighetsstudien. Mulighetsstudien er bare undertegnet av to kommuneansatte: lederen av Mulighetsstudien Inge Mundal og avdelingsleder ved Etat for utbygging Tore Andre Andersen.
10.12.19 - Mulighetsstudien nedgradert til en byråkratisk formalitet
To sider. Det var resultatet av år med Kulturarenaplan 2019 - 2030, Dialogmøtet, utallige telefonsamtaler, møter og drøftelser fra minst 50 ulike personer. Den 10.12.19 fremsto Mulighetsstudien derimot som et bestillingsverk fra CUBUS; et grønt lys for utilbørlig tomteutnyttelse for CUBUS sitt høyst kommersielle foretak. Et kommersielt foretak som har lite med Ekserserhuset å gjøre. Mulighetsstudien skulle avspeile et mangfold av ønsker fra et mangfold av mennesker som ønsker Bergens første kulturhus gjenreist på Ekserserhustomten på Baneveien.
2020
I 2019 holdte GJEVE en lav profil overfor planene til CUBUS fordi vi var enige om plassering på Ekserserhustomten. Vi brukte ett år på å fordøye CUBUS-forslaget. Det ble etterhvert klart at CUBUS-forslaget langtfra kunne føre til en autentisk gjenreising.
20.01.20 - Øyvor Johnson overtar som GJEVE sin kontaktperson i kommunen
22.01.20 - Mulighetsstudien offentliggjort lenge etter fullføring
Innholdet i den ferdigstilte Mulighetsstudien ble først offentliggjort på websiden til Bergen kommune. GJEVE fikk aldri melding verken fra CUBUS eller kommunen til tross for at GJEVE i brevet av den 23.10.13 er oppnevnt som part i saken om reguleringsplaner som berører Ekserserhustomten.
19.02.20 - Årsmøte i Fortidsminneforeningen, Bergen lokallag
Fortidsminneforeningen kom med en uttalelse der de ber om en autentisk gjenreising av Ekserserhuset.
04.03.20 - Innspillsmøte om bærekraftig reiseliv i Bergen
På dette møtet stilte lederen i BergenByLiv, Tormod Carlsen, på vegne av GJEVE, følgende spørsmål til forsamlingen:
Vi i Gjenreis Ekserserhuset venneforeningen ønsker å gjenreise Ekserserhuset
i sin opprinnelige størrelse og autentisitet. Bergen Sentrum AS ønsker å knytte
Ekserserhuset til et utvidet anlegg dimensjonert for 200.000 besøkende årlig.
Er dette bærekraftig?
10.03.20 - bystyret advarte mot CUBUS/Bergen Sentrum sitt utspill
Dagen før bystyrevoteringen som skulle stadfeste plassering på Ekserserhustomten, kom lederen i Bergen Sentrum AS, Steinar Kristoffersen, med en FaceBook melding til bystyret. Kristoffersen er oppdragsgiveren for CUBUS-forslaget. Kristoffersen den 10.03.20 beskrev CUBUS-forslaget og i samme kontekst ba bystyret om
“… en eksplisitt uttalelse om at Bergen kommune skal bidra til at dette prosjektet skal gjennomføres så raskt som overhodet mulig ”
En slik eksplisitt uttalelse, uten noen politisk behandling og i fravær av en adekvat Mulighetsstudie som belyste alternativene til CUBUS, kunne føre til at bystyret ville binde seg til en løfte om støtte til et 90 millioner kroners + forslag. Et forslag som ikke er bærekraftig og som ville nedgradere Ekserserhuset til bl.a. et utstillingslokale for CUBUS sin byutviklingspropaganda. Styreleder i GJEVE sendte en advarsel til flertallet i bystyret. Advarselen PASS PÅ DETTE SNIKFORSLAGET! ble innlemmet i de kommunale saksdokumenter.
11.03.20 - bystyret utsetter behandling av plassering av Ekserserhuset
Det var GJEVE sitt ønske at Bergen bystyre skulle vedta byrådets anbefaling av den 05.09.19 om plassering på Ekserserhustomten. (Dvs. uten løfte som gir preferanse til det bestemte forslaget til CUBUS.) Midtveis i bystyremøtet 11.03.20 ble det bestemt at saker som skulle behandles etter kl. 1600 skulle utsettes til neste møte i bystyret. Tidspunktet var da ikke bestemt i påvente av en avklaring angående korona-tilstander.
22.04.20 - bystyret stadfester endelig plassering på Ekserserhustomten
Etter 20 år med utsettelser, kom Bergen kommune med det første offisielle vedtaket for å sikre Ekserserhusets gjenreising i tråd med det opprinnelige vedtaket av den 20.09.1999. Etter 20 år var plasseringen endelig i tråd med Riksantikvarens og Fylkeskonservatorens krav.
Juni 2020 - Opprullingen
I forbindelse med GJEVE-årsmeldingen ble opplysninger forsøkt innhentet om hvor mye som ble betalt for Mulighetsstudien. Verken sponsor til Mulighetsstudien Sparebanken Vest v/ Åsne Ådland-Dale eller oppdragsgiver ved Fagavdelingen for kunst og kulturutvikling v/ Øyvor Johnson eller lederen for Mulighetsstudien Inge Mundal v/ Etat for utbygging i Bergen kommune visste hvor mye som ble betalt. Endelig sporet vi opp økonomikonsulent Alf Gausdal ved Etat for utbygging den 02.06.20. Han kunne opplyse oss at 180 000 kr. ble anvendt på Mulighetsstudien, eller 90 000 kr. for hver side. Ikke et ord fra innspill fra Dialogmøtet 15.05.19 er med i Mulighetstudien, selv om formålet med dette møtet var å komplementere en framtidig Mulighetstudie.
Hvem fikk penger for Mulighetsstudien?
Den 03.06.20 kom beviset for at GJEVE var blitt ført bak lyset i halvannet år. Økonomikonsulent Gausdal avslørte at CUBUS ble rekvidert av Etat for utbygging for å gjennomføre Mulighetsstudien!
- Øyvor Johnson og Torill Saatvedt fortalte oss aldri i løpet av mange telefonsamtaler sommeren og høsten 2019 at det var hovedsakelig CUBUS som fikk midler for Mulighetsstudien. Istedenfor ble vi villedet til å tro at midlene gikk til Etat for Utbygging.
- Lederen for Mulighetsstudien Inge Mundal i Etat for Utbygging fortalte oss ingenting om CUBUS sin rolle.
- Det står ingenting i Mulighetsstudien av den 10.12.19 at CUBUS mottok midler fra Sparebanken Vest for å gjennomføre Mulighetsstudien. Midler som skulle gå til Mulighetsstudien ble overført til CUBUS og Mulighetsstudien ble deres partsinnlegg.
04.06.20 - hva ble pengene brukt til i Mulighetsstudien?
Ifølge eposten fra Gausdal den 02.06.20 gikk 77 000 kr. til interne kostnader på Etat for Utbygging. (Gausdal oppga et regneark der Sparebanken Vest overførte 180 000 kr. til Mulighetsstudien, men CUBUS fakturerte kommunen for 128 000 kr., altså 77 000 + 128 000 = ca. 205 000 kr.)
Kan disse 77 000 kr. reelt sett sies å ha blitt anvendt på de to sider som ble kalt Mulighetsstudien? En finlesing av Mulighetsstudien viser at den bygger på tidligere kommunale notater og undersøkelser fra 2007, 2014 og i liten grad på arbeid utført i 2019. Mulighetsstudien ble et skrivebordsprodukt hovedsakelig basert på undersøkelser før 2019 som allerede var klare og gratis til bruk. De resterende 128 298 kr. gikk til CUBUS. Blant regnearkene om hva disse 128 298 kr. ble brukt til, finnes undersøkelser som kanskje kan bli anvendt til andre Ekserserhus forslag enn CUBUS sitt, f.eks. 14 000 kr. til vurdering av ventilasjon og 8 750 kr. til brannteknisk rådgiving. Brorparten av de 128 000 kr. derimot gikk direkte til å videreutvikle den storskala turistfellen som CUBUS sitt Nøsteby prosjekt er. Halvparten (41 000 kr. + 25 % MVA = ca 50 000 kr.) gikk til arkitekt (og illustratør?) Thorbjørn Diesen. Illustrasjonene har likevel ført til en gjennomsiktighet som ellers har vært fraværende i Mulighetsstudien. Tegningene gjør det lett å se hvor lite tilpasset prosjektet er: Nesten en tredjedel av Ekserserhusets indre rom er fjernet i CUBUS-forslaget til fordel for ramper og trapper ned til kjelleren. I CUBUS-forslaget er Ekserserhuset redusert til en foajé til kjelleren under. Igjen, vi finner ikke indikasjoner for at midlene ble brukt til selve Mulighetsstudien. Midlene gikk snarere til å sponse CUBUS sitt partsinnlegg.
09.06.20 - skypemøte med kulturbyråd Katrine Nødtvedt og andre
Byrådet ble fortalt at det er ønskelig at den kritiske tone i GJEVE-årsmeldingen for 2019-2020 ikke skal stå i veien for et konstruktivt samarbeid mellom GJEVE og Bergen kommune i tiden fremover.
Byrådet ble også fortalt at forslaget til GJEVE vil innebære en kostnad på omtrent en fjerdedel til CUBUS sitt.
15.06.20 - Årsmøte i GJEVE - Edvard Griegs bursdag
To ganger, i henholdsvis 2010 (BiT Teatergarasje) og 2019 (CUBUS), har aktører skjøvet Ekserserhuset foran seg for å realisere prosjekter som hadde lite å gjøre med Ekserserhuset. To ganger har tid og krefter blitt forspilt.
Vi venter fremdeles på en Mulighetsstudie som kan danne grunnlag for faglig prosjekteringsarbeid for gjenreising av et autentisk bærekraftig Ekserserhus.
Bergen den 15. juni 2020, Edvard Griegs bursdag
På vegne av styret i GJEVE
David M. Lovret John-Erik Ågotnes Hans Petter Svege
styreleder
Saksopplysninger: http://www.nostebukten.org/det-siste-nytt-om-ekserserhuset
Kopi:
Julie Andersland, arkitektfirma OPA Form v/ Maria Bauer, Sparebanken Vest v/Åsne Ådland-Dale, byantikvar Johanne Gillow, byombudet i Bergen, Alf Gausdal, Josefine Gjerde, Fagavdelingen for kunst og kulturutvikling v/ Øyvor Johnson og Torill Mjelve Saatvedt, Fylkeskonservator David Aasen Sandved, Etat for Utbygging, senior Ingeniør Inge Mundal, Byråd Katrine Nødtvedt, Riksantikvaren, Hilde Sandvik ved styret til arkitektgruppen CUBUS, kommunaldirektør Harm Christian Tolden, kommunikasjonsavdeling i Bergen kommune, arkitektenes fagetiske råd
