GJEVE-årsmeldingen 2022-2023
- Detaljer
- Publisert
GJEVE
Gjenreis Ekserserhuset venneforeningen
ÅRSMELDINGEN 2022 - 2023
Årsperioden 2022 - 2023 ble innledet med denne målsetningen:
I det kommende året vil vi prøve å registrere det reelle aktivitetsnivået innad i kommunen for Ekserserhusets gjenreising
(jf. GJEVE-årsmelding 2021-2022).
Utgangspunktet var positivt pga. vedtaket den 30.03.2022 fra et enstemmig bystyre. Erfaringer fra fire bystyrevedtak om gjenreising av Ekserserhuset derimot, tilsier at Bergen kommune er ute av stand til å gjennomføre sine fire vedtak. Man skulle tro at byombudet er den rette instansen når det gjelder forsømmelse av bystyrevedtak, jf. byombudets egen rollebeskrivelse:
§ 1 Formål
Byombudet skal, som uavhengig kontrollorgan på vegne av bystyret, arbeide for at det i den kommunale forvaltning ikke blir gjort urett mot den enkelte borger og at kommunens ansatte og andre som virker i kommunens tjeneste, ikke gjør feil eller forsømmer sine plikter overfor kommunens innbyggere.
I en telefonsamtale den 15.07.22 nektet byombud Erik Dahl å ta seg av saker med den kompleksiteten som Ekserserhus-saken er. Omkring dette tidspunktet fikk byombudet dokumentheftet Det bergenske oligarki (https://issuu.com/gjeve/docs/flipbook_1_det_bergenske_oligarki). Det bergenske oligarki samler bevis for hvordan Nøstegaten Eiendom AS fikk et halvt kvartal i Bergen Sentrum for én krone fra Bergen kommune ved å legge frem påstander om at eiendommene vil bli restaurert under antikvarisk ledelse til kulturhistoriske formål for offentlig bruk. Nøstegaten Eiendom AS forsøkte så å bygge 10 leiligheter på eiendommene i tidsrommet 2014-2019. Deretter, fra 2020, har Nøstegaten Eiendom AS krevd et hemmeligholdt pengebeløp fra kommunen for å avgi en parsell som trengs for å gjenreise Ekserserhuset på nabotomten.
I fravær av støtte fra byombudet ble GJEVE i frivillighetens år 2022 kontrollorganet for gjennomføring av fire bystyrevedtak for gjenreising av Ekserserhuset. Bystyret, byrådet, byombudet og byantikvaren var ikke i stand til å håndtere hindringene mot gjenreising av Ekserserhuset som Nøstegaten Eiendom AS har skapt siden 2020.
Styrelederen i GJEVE laget opplysningsheftet Det bergenske oligarki i mai 2022. Dette pga. handlingslammelse i gjennomføring av bystyrevedtaket av den 22. april 2020 om tilbakekjøp av halvparten av arealet som kommunen ga vekk til Nøstegaten Eiendom AS for én krone. Kommunen har siden 2020 forsøkt å kjøpe tilbake denne tynne 270 kvm. parsell som et ledd i gjenreisingsprosjektet for Ekserserhuset på nabotomten på Baneveien. Nabotomten på Baneveien ble i bystyrevedtaket av 22. april 2020 avlagt til gjenreising av Ekserserhuset (Ekserserhustomten: gnr. 165/bnr. 1037).
I august 2022 ble heftet Det bergenske oligarki levert til kulturredaktør Lars Kvamme i Bergens Tidende (BT). BT har aldri tidligere drevet med kritisk journalistikk overfor Nøstegaten Eiendom AS. BT brukte den 16.01.19 til og med sympatiske vendinger i Nøstegaten Eiendom AS sin favør da de forsøkte å bygge 10 leiligheter på tomten de fikk fra kommunen. Artikkelen skrevet av BT journalist Pål Andreas Mæland ignorerte at de 10 leiligheter var et frontalangrep mot Kulturminneloven og landets eldste urbane husrekke, og et brudd med kjøpstilbud av den 30.10.09 for Nøstegaten 39-45. Kvamme ble orientert om dette, samt at det ikke var ønskelig at journalisten som var ukritisk til Nøstegaten Eiendom AS, også skulle dekke saken i 2022. I BT sitt forsvar sa Kvamme at BT hadde ingen agenda i favør av Nøstegaten Eiendom AS.
Under en omvisning av Bergen Rådhus den 09.09.22 ble kopier av Det bergenske oligarki levert til kommunaldirektør Tolden. Tolden ble da bedt om å levere en kopi til kulturbyråd Nødtvedt. Forespørselen til Tolden var nødvendig fordi det ikke var mulig å finne en innboks for levering av papirdokumenter, tilsynelatende pga. en policy om papirløs kontorvirksomhet i Bergen Rådhus. Da GJEVE-styreleder Lovret den 24.09.22 traff byråd Nødtvedt viste det seg at Tolden ikke hadde levert heftet til henne. Derfor leverte Lovret en kopi av Det bergenske oligarki til Nødtvedt personlig.
I mellomtiden, den 14.09.22, publiserte BT den fullsides artikkelen Forhandlinger om Bergens nye kulturhus har stoppet opp. Artikkelen ignorerte prinsipielle sider av saken som ble belyst i heftet Det bergenske oligarki: BT ignorerte at Nøstegaten Eiendom AS fikk tomten for én krone og så forsøkte å selge under halvparten av den samme tomten tilbake til kommunen for et hemmeligholdt beløp. Det hører til saken at Bergen kommune 21 ganger nektet styreleder i GJEVE innsyn i saksdokumenter knyttet til dette. BT var orientert om dette, men BT valgte heller ikke å skrive om innsynsnekt.
I september 2022 kom GJEVE-styremedlem John-Erik Ågotnes med en diplomatisk henvendelse til Sparebanken Vest (SPV) om statusen til SPV sine aktiviteter for gjenreising av Ekserserhuset. Ågotnes fremmet sin henvendelse på vegne av den utvidete Ekserserhusgruppen bestående av Amatørkulturådet, BergenbyLiv, Fortidsminneforeningen Bergen lokallag, GJEVE, Sydnæs Bataljon og Sydnes og Nøstet vel. Henvendelsen ble ignorert av SPV.
I oktober 2022 hadde et halvt år gått siden bystyrevedtaket av den 30.03.22 der et enstemmig bystyre ba om igangsettelse av et reguleringsarbeid på Ekserserhustomten på Baneveien, samt forhandling om oppkjøp av tilleggsareal fra Nøstegaten Eiendom AS. Den offentlige journalen til Bergen kommune viser ingen aktivitet mellom april og oktober 2022. Derfor skrev GJEVE-styrelederen til kommunaldirektør Tolden og ba han om en ærlig redegjørelse for om det var aktiviteter i Bergen kommune i denne tiden. Tolden skrev i sitt svar den 14.11.22 følgende:
Det har vært intern dialog med Etat for utbygging, Etat for bygg og eiendom, Byrådsavdeling for finans, næring og eiendom og Seksjon for strategisk eiendomsforvaltning. Videre har vi hatt en god dialog med Sparebanken Vest om videre prosess i prosjektet. Denne dialogen, både internt og med Sparebanken Vest startet før sommeren og har fortsatt utover høsten.
Dialogene som Tolden viser til er ikke dokumentert i den offentlige journal til tross for at Tolden nevner dialoger med fire interne instanser og Sparebanken Vest.
Høsten 2022 forekom interne omrokkeringer i byrådet i Bergen som førte til at kulturbyråd Nødtvedt sluttet i sin stilling og Eduardo Andersen ble hennes erstatter. På dette tidspunktet hadde styret i GJEVE vært i kontakt med Nødtvedt siden 2019. Andersen hadde derimot ingen erfaring med Ekserserhuset og vi hadde en forståelse for at han måtte bruke resten av 2022 for å orientere seg. En velkomsthilsen ble sendt til kulturbyråd Andersen den 10. november 2022. Den samme velkomsthilsen ble sendt til den nye seksjonssjef Tine Rude ved Seksjon for kunst- og kulturutvikling. Vi ba da om et møte med Andersen og Rude. GJEVE ble så invitert til et møte med kulturbyråd Andersen og Rude den 30.03.23, ettårsdagen til bystyrevedtaket av 30.03.22. Før møtet den 30.03.23 fikk både Andersen og Rude elektroniske kopier av Ekserserhuskompendium 1 som ble innhentet fra arkivet hos Kulturdepartementet. Ekserserhuskompendium 1 dekker perioden 1999-2014. På møtet den 30.03.23 fikk Andersen og Rude også papirkopier av Ekserserhuskompendium 2 som dekker perioden 2014-2023: https://issuu.com/gjeve/docs/ekserserhusetkompendium_2
På dette møtet vektla styreleder i GJEVE manglende handlekraft fra byrådet sin side i gjennomføring av bystyrevedtaket av den 30.03.22. Byråd Andersen og seksjonssjef Rude ble også orientert om at Roger Iversen har sagt at han var villig til å gi tilbake sin del av parsellen gratis til kommunen (Iversen-familien eier en halvdel av Nøstegaten Eiendom AS, eierskapet er riktignok registrert under hans kone sitt navn Mirela Iversen). Det er ikke funnet holdepunkter i den offentlige journalen til Bergen kommune for at Roger Iversen har kommet med et skriftlig tilbud om å gi tilbake sin del av parsellen, noe som kan reise spørsmål om hans muntlige tilbud er et spill for galleriet for å skåne hans gode renommé blant noen. I en tekstmelding den 05.04.22 til GJEVE-styreleder skrev riktignok Roger Iversen:
… mitt forslag var å gi disse kvadratmeterne vederlagsfritt til Bergen kommune, men det ville ikke Arne Veidung høre snakk om.
(Arne Veidung er den andre halvdeleier av Nøstegaten Eiendom AS.)
Det fremkom i møte den 30.03.23 at seksjonssjef Rude formidlet at det er fullt mulig å starte en reguleringsplan selv om tomtesaken ikke er oppklart og kommunen vil etablere en prosjektgruppe når reguleringsprosessen starter.
Ekserserhuskompendium 1 og 2 oppveier for kommunens manglende dokumentasjonsarbeid i henhold til arkivloven. Manglende dokumentasjonsarbeid har ført til en kronisk tendens i kommunen der den høyre hånden ikke vet hva den venstre gjør. Et eksempel på konsekvensene av svikt i rutiner for kommunens arkiveringsvirksomhet kan ses i behandlingen av et skriftlig spørsmål om restaureringsarbeidet til Nøstegaten Eiendom AS. Den 20.04.23 stilte bystyrerepresentant Grete Line Simonsen (V) følgende spørsmål til bystyrets Utvalg for Miljø- og byutvikling (UMBY):
Har restaureringsarbeidet (alle fasader og innvendige arbeider) blitt utført i henhold til de krav som er stilt av antikvariske myndigheter?
Spørsmålet er et retorisk spørsmål, dvs. et spørsmål hvor svaret på forhånd er gitt. Et retorisk spørsmål stilles for å innlede en debatt. Det viste seg at kommunens saksbehandler ikke tolket spørsmålet retorisk. I hans besvarelse skrev han at restaureringsarbeidet var utført i henhold til krav stilt av antikvariske myndigheter! Dette er et grelt eksempel på sviktende arkivering. Det er åpenbart at saksbehandler ikke hadde lest dokumenter som kjøpstilbudet av den 30.10.09 eller avskjedsbrev av den 05.12.15 der Tryggve Fett trakk seg i protest pga. et brudd i kulturloven i restaureringen av Nøstegaten 45. Fett skrev i sitt avskjedsbrev:
Jeg kjenner ikke til klarere brudd i Kulturminneloven de senere årene, sett i nasjonalt perspektiv. Under slike former for prosjektledelse er jeg ute av stand til å yte noe meningsfullt.
Saksbehandleren som behandlet bystyrerepresentant Simonsen sitt spørsmål til UMBY hadde åpenbart ikke lest - eller hatt tilgang til - dokumentasjonen i Det bergenske oligarki som Fett sitt avskjedsbrev. GJEVE fikk tak i disse dokumenter høsten 2020. Innen juni 2023 var disse dokumenter fremdeles ikke skannet og innlemmet i den offentlige journal.
Det prinsipielle spørsmålet når det gjelder Ekserserhuset og Nøstegaten Eiendom AS er følgende: Nøstegaten Eiendom AS prøvde i tidsrommet 2014-2019 å utnytte tomten langs Nøstegaten som de fikk fra kommunen til egen vinning og deretter fra 2020 til 2023 prøvd å utnytte den siden av tomten vendt mot Baneveien til egen vinning.
Den 23.04.23 sendte inn GJEVE en merknad til høringsrunden på nabotomten på Sentralbadet. Tiltakshaveren på Sentralbadet har foreslått en utvidelse av fortauet på Ekserserhussiden av Baneveien hvor det er få fotgjengere. Dette representerer en dobbelt-moral fordi utvidelsen vil føre til en fortausbredde som er enda bredere enn fortausbredden foran inngangen til Sentralbadet på Teatergaten som vil ha langt flere fotgjengere.
Den 24.04.23 fikk uregelmessigheter til Nøstegaten Eiendom AS endelig pressedekning. Bergensavisen publiserte da den fullsides artikkelen Er det rart vi ler av Bergen kommune? av forfatter og skribent Finn Bjørn Tønder:
https://www.ba.no/er-det-rart-vi-ler-av-bergen-kommune/o/5-8-2229038
Tønder satte seg inn i saksdokumentene og konkluderte med at saken var ytterst pinlig for Bergen kommune. Tønder nevner at styreleder i GJEVE fikk innsynsnekt 21 ganger da han søkte om (flere) saksdokumenter knyttet til Nøstegaten Eiendom AS. Tønder konkluderer sin artikkel med at det er trolig med rette at GJEVE var krass i kritikken av Nøstegaten Eiendom AS.
I mai 2023 ble to andre spørsmål stilt til byråden av folkevalgte. Det ene av disse ble stilt skriftlig den 10.05.23 av bystyrerepresentant Miriam Akkouche (MdG)til Utvalg for finans, kultur og næring (UFKN). Dagen etter ble et muntlig spørsmål stilt av bystyrerepresentant Chris J. Rødland (H) på møte hos Utvalg for Miljø- og byutvikling, UMBY: https://bergen.kommunetv.no/archive/637?caseId=1898?caseId=18987
Begge spørsmålene etterlyste en statusavklaring til reguleringsplanen for Ekserserhuset. Byråd Fjeldstad (V) svarte at statusen til reguleringplanen var avhengig av såkalte HØP-prosesser. I fravær av en avklaring spurte bystyretrepresentant Rødland på nytt om statusen til reguleringsplanen og på nytt viste byråd Fjeldstad til HØP-prosesser. I slutten av mai ble svaret til Fjeldstad dekodet av Theta-gruppen: HØP-prosesser betyr Handlings- og økonomi prosesser. Theta-gruppen ble opprettet av styreleder i GJEVE for å dekode den kommunale sjargongen. Dette fordi i årenes løp har vi måttet bruke betydelig tid og krefter for å avklare opplysninger som er kommet fra både politikere og fast-ansatte i Bergen kommune.
Byråd for finans, næring og eiendom Per-Arne Hvidtsten Larsen besvarte det skriftlige spørsmålet den 07.06.23.
Per mai 2023 var den eneste aktivitet fra kommunen sin side et kostnadsestimat for Ekserserhusets gjenreising. Den 11.05.23 sådde byråd Fjeldstad tvil om dette kostnadsestimatet i det hele tatt vil bli igangsatt fordi det var avhengig av kommunale midler. Den 26.05.23 bekreftet Johnny Berg ved Etat for utbygging (EFU) at arbeidet med kostnadsestimatet vil bli igangsatt umiddelbart. Berg ble da hyret inn som rådgivende ingeniør (RI) for å regne ut dette estimatet. I april 2023 antydet Berg at estimatet skulle være ferdig innen juni 2023, men den 26.05.23 formidlet Berg at estimatet først vil foreligge i august/september 2023. Forut for dette estimatet hadde Sparebanken Vest på egen hånd laget sitt eget estimat om gjenreising av Ekserserhuset. Berg ble orientert om den ekspertise som GJEVE hadde utviklet i tiåret mellom 2012 og 2023. Berg ble også orientert om kildematerialet av betydning for kostnadsestimatet, først og fremst den Antikvariske tilstandsrapport om Ekserserhuset som ble laget av Hordaland fylkeskommune i 1999 forut for nedtakingen av Ekserserhuset i 2001. Kommunen er dermed i besittelse av kildematerialet for et adekvat kostnadsestimat.
I oppsummering kan det så nevnes at det enstemmige bystyrevedtaket av 30.03.22 hadde to hovedbestillinger til byrådet: igangsettelse av forhandlinger med Nøstegaten Eiendom AS og igangsettelse av en reguleringsplan for Ekserserhustomten. Kommunen har formidlet at forsinkete forhandlinger ikke skal føre til forsinket igangsettelse av reguleringsarbeid. I så fall er det på sin plass å reflektere over hvorfor reguleringsarbeid ikke ble igangsatt mer enn ett år etter bystyrevedtaket av den 30.03.22 og 23 år etter det første av fire bystyrevedtak for gjenreising av Ekserserhuset. Årsaken kan være unike egenskaper med denne reguleringssaken. Praktisk talt alle reguleringssaker dreier seg om villige tiltakshavere som ønsker å realisere sine prosjekter pga. egen gevinst. Når det gjelder Ekserserhuset derimot, dreier det seg om en motvillig tiltakshaver med forpliktelser om å bekoste planlegging og gjenreising av Ekserserhuset. At tiltakshaveren slipper å bekoste tomten har ikke ført til fortgang. Duoen Sparebanken Vest og Bergen kommunehar sammen fungert som et ansvarsfraskrivelseskartell. De har stadig trengt påminnelser for å stå ved hver sitt ansvar. Det er vår forhåpning at tiltakshaverne vil være bevisst om ordene til Tryggve Fett: Ekserserhuset er ikke bare en forpliktelse, det er også en ressurs. I det kommende året vil GJEVE belyse forpliktelsene og ressursen som Ekserserhuset er.
Bergen den 15. juni 2023, Edvard Grieg sin bursdag
Styret ved GJEVE (Gjenreis Ekserserhuset venneforeningen)
David M. Lovret, styreleder Hans Petter Svege John-Erik Ågotnes
Kopi:
Amatørkulturådet, Bergensavisen, Bergens Tidende, Bergen kommune: Miriam Akkouche, Eduardo Andersen, Arkivavdelingen, Johnny Berg, Byantikvaren, Byombud Erik Dahl, Øystein Fykse, Seksjon for kunst og kulturutvikling v/ Tine Rude, Grete-Line Simonsen, Harm Christian Tolden. Forskningsgruppen for Forvaltningsrett ved UiB, Fortidsminneforeningen Bergen lokallag, Seksjon for kulturarv i Vestland, Eva Joly, Lars Kvamme, Riksantikvaren, Sparebanken Vest, Sydnæs Bataljon, Finn Bjørn Tønder, Nina Witoszek
