eksempel på en privat merknad
- Detaljer
- Publisert
Til
Merknad til oppstartsmelding for privat detaljregulering av Bergenhus, gnr. 165, bnr.
574 m.fl., NØSTEGATEN
Som nabo til den planlagte utbyggingen av tomten mellom Dikkedokken og TV2 ønsker vi å komme med noen kommentarer til planprogrammet. Vi bor i Verftsgaten 17 B omlag 15 meter fra utbyggingstomten.
Vi mener at arbeidet med utbyggingen av arealet mellom Dikkedokken og TV2 må koordineres med det arbeidet som nå er satt i gang for å bygge ut Kjødetomten nord for Dikkedokken. Samlet planlegges det nå en betydelig utbygging like ved og til dels innenfor et fredet kulturmiljø. Uten en slik koordinering kan man ikke belyse de samlede virkningene for området. Det påligger begge utbyggerne og Bergen kommune et stort ansvar for å koordinere disse utbyggingsprosessene slik at man identifiserer løsninger som er optimale for utviklingen av byen. Det er dessverre slik at utbyggingsprosjekter i vårt nabolag ikke har vært til gagn for nærområdet. Gang på gang har vi sett at offentlige myndigheter har gjort knefall for pengegriske utbyggere; det er flere slike veldokumenterte eksempler i vårt nabolag, som “Nøstet Panorama”, Sparebanken Vest-bygget på Jonsvollskvartalet og tilbygget på enden av Nøstegaten 119 som blokkerer utsikt mot sjøen.
Forholdet til tidligere planprosesser
Tiltakshaveren på gnr. 165, bnr. 574 m.fl. (heretter identifisert som Westfal-Larsen) har flere ganger tidligere gjennomført planprosesser for å utvikle området. Underveis har en rekke sentrale problemstillinger blitt avdekket slik at negative eller konfliktfylte konsekvenser er velkjent. Vi ber om at de med beslutningsmyndighet ikke overser disse velkjente konsekvenser. Den kunnskapen som tidligere utredninger har gitt om hvordan en utvikling av området bør skje bør brukes aktivt i utformingen av denne planprosessen. Dette gir et godt grunnlag for at planprogrammet kan reformuleres, slik at det i større grad legges opp til å søke etter hvilke løsninger som er optimale for hele området og som i størst mulig grad kan tilføre det nye kvaliteter. Generelt bør planprogrammet i sterkere grad legge opp til å finne optimale løsninger for bomiljøet i området og for byen som helhet. Dette krever rygggrad til å stå imot den utilbørlige tomteutnyttelse (TU) som tiltakshaveren Westfal-Larsen har signalisert de vil gå inn for.
I den forbindelse er det avgjørende at de med beslutningsmyndighet ikke gjør knefall for pengegriske aktører som ønsker maksimal TU. Dette innebærer at høyden på nye hus bør være innenfor høydegrensen for Kommuneplanen, dvs. maks 16 meter.
Tomten grenser dessuten tett opp til den vernede trehusbebyggelsen i området. Et høyt bygg vil ikke bare kaste skygger på ettermiddagstid, men også ødelegge bokvaliteten i dette området og virke ødeleggende for hele nabolaget. Vi har allerede et Schengengjerde av høyhus fra Jonsvollskvartalet frem til Nøstegaten 78, og vi må gardere oss mot at det utbygges videre til en Schengenmur. Det er derfor viktig at man konsekvensutreder hvordan en utbygging kan skje uten slike negative virkninger. En konsekvensutredning må ta for seg byggenes høyde, totale volum, bruksområde, arkitektoniske kvaliteter og annet som er relevant.
I tillegg er høyden på nye hus ikke bare et konfliktområde, men helt vesentlig for å vurdere om nye bygg tilfører området høy bokvalitet eller om det reduserer bokvaliteten på det kulturmiljøet som er vernet. De fleste hus i området er i dag svært godt vedlikeholdt og har høy markedsverdi. Nye høye hus med barrierevirkning vil i realiteten innebære en verdioverføring fra den vernede trehusbebyggelsen til utbyggers tomt. I konsekvensutredningens verdivurdering taler dette for at byggehøyder ut over dagens høyder vektes som sterkt negativt for eksisterende bebyggelse innenfor området som er definert som spesialområde bevaring.
Dersom nye hus er høyere enn i dag, vil dette ha negativ påvirkning for huset vi bor i samt for hele nabolaget. For oss personlig vil det medføre at vi står i fare for å bli skyggebelagt på ettermiddagen fra februar til april, og september til november: Viser til bilder som er oversendt under tidligere høringsrunde i 2010 som dokumenterer skyggeforhold som vil stamme fra Nøstegaten 119. I tillegg, om sommeren står vi i fare for å bli overskygget av bygningsmassen til en annen tiltaksgiver på Dikkedokken-NORD og vi vil nok en gang insistere: tiltak på Dikkedokken-SYD i regi av Westfal-Larsen og Dikkedokken-NORD i regi av Kjødefamilien må reguleres under ett.
Utforming av nye hus
Det heter i reguleringsplanene at nye bygninger skal ha en arkitektonisk utforming som er tilpasset arkitekturen i området. Det vil være viktig at nye hus har en utforming i volum, kledningsvalg og takflate som kommuniserer godt med den eldre trehusbebyggelsen og Bjørgeboden. Bjørgebodens utforming, volum og takutforming (arker, valmede tak) bør således være retningsgivende. Videre bør byggenes utforming og høyde variere slik de ellers gjør i området. En konsekvens av dette er at planprogrammet bør inneholde en omtale av hvilke arkitektoniske krav som skal stilles til ny bebyggelse og definere etterprøvbare kriterier. I en konsekvensutrednings verdivurdering bør det verdsettes høyt at ny bebyggelse tar i bruk valmede takflater, arker og lignende.
Bevaring og bruk av Bjørgeboden
Utbygger har to ganger forsikret oss (både den 06.10.14 og 19.11.14) i møter med Nøstet, Verftet og Klosteret velforening om at den verneverdige Bjørgeboden skal bevares og rehabiliteres. Det ble samtidig presisert den 19.11.14 at sjøboden på Nøstegaten 82 skal bevares på samme sted, dvs. sjøboden skal ikke flyttes til en annen plassering. Innspill om mulige bruksområder for Bjørgeboden har begynt å fremtre; disse planer om fremtidig bruk er nå under videreutvikling.
Tilgang til sjøen
Det er viktig at denne utbyggingen gir bedre tilgang til sjøfronten. På sommerstid er det i dag stor aktivitet ved USF-Verftet og ved blokkene på Georgernes Verft. Promenaden ved sjøen er til tider overfylt av ungdommer som bader og griller. Dette viser hvor verdifullt dette området er for hele byens befolkning. Ved en utbygging bør det legges til rette for bading og offentligheten må ha tilgang til hele sjøfronten. Ny bebyggelse bør derfor trekkes inn en del meter fra sjøfronten for å gi tilstrekkelig plass til dette.
Trafikkbelastning
Det er viktig at man konsekvensutreder hvordan utbyggingen vil påvirke trafikkbelastningen på dagens vei i Nøstegaten helt til Georgernes Verft. En utbygging som fører til økt biltrafikk i hele Nøstegaten er ikke positiv. Nedkjøring til underjordisk parkeringsanlegg bør plasseres lengst mulig mot syd i Nøstegaten. Antall biler pr. dag og økning i støy bør konsekvensutredes. For oss personlig vil konsekvensen av en slik økning være avhengig av hvor innkjørselen til parkeringsgarasjen plasseres. Av den grunn er det ønskelig at innkjørselen plasseres ved hovedinngangen til TV2-bygget slik at trafikken ikke vil belaste nabolaget ved Dikkedokken-Verftet. En plassering av innkjørselen foran TV2-bygget vil føre til økt trygghet for barn og andre fotgjengere.
Utbygger har definert at tomten er tenkt regulert til bolig og næring, men etter vår mening bør det ikke være begge deler dersom det fører til utilbørlig TU. Det er også aktuelt å etablere en barnehage på tomten. Tomten ligger like ved USF-Verftet og reguleringsplanen sier at nye bygg i området bør støtte bruk til kulturformål, men vi vil vokte oss til det ytterste for at kulturbegrepet ikke blir misbrukt for et utbyggingsprosjekt slik det er blitt gjort under skandalen på Nøstegaten 50-56/“Nøstet Panorama”.
Dikkedokken-Verftet den 27. november 2014
David M. Lovret Elin Foseid
Olav & Henrik
