Nøstet var nevnt allerede på 1400-tallet, men ble først nærmere omtalt på 1600-tallet da Bergen var den største byen i Norge. Middelalderens havneområde rundt Vågen var da ikke lenger stort nok og sjøboder ble etablert også i Sandviken og Nøstebukten. Den første kjente bygningen på Nøstet var en reperbane som ble anlagt i 1609. Nøstegaten 39-45 fra 1621 eller tidligere ble bygget ved sjøsiden av reperbanen og er de eldste gjenværende bygninger fra denne tiden. Sukker som ble raffinert i nærheten ble lagret på sjøboder på Sukkerhusbryggen. Tobakk og brennevin ble også tilvirket i området. Fra 1700-tallet ble stadig flere bolighus etablert og noen av disse består fremdeles, da gjerne med den varierte stil som har preget området rundt Nøstebukten. Beboerne var ofte sjøfolk og den primære tilknytning til sjøfart var rådende til langt ut på 1900-tallet.

    Nøstebuktens sjøbodmiljø vokste i løpet av tre århundrer. I tiden omkring 1900 var Nøstebukten et forminsket speilbilde av Bryggen. Den eldste sjøboden som fremdeles eksisterer er Nøsteboden fra 1600-tallet på Nøstegaten 32. Nøsteboden har blant annet blitt brukt som vinlager. I dag er den blitt møysommelig restaurert til kunstgalleri og selskapslokal.

    I over 200 år har Vestlandets kulturliv hatt en forankring omkring Nøstebukten. Komediehuset (også kjent som Det Gamle Teater) fra 1800 og Ekserserhuset fra 1821 seksti meter unna bidro til at området omkring Nøstebukten hadde preg av et slags teaterdistrikt, komplett med to bordeller. Komediehuset, med 366 sitteplasser og 450 ståplasser, var byens største trebygg og hadde en prominent plassering på toppen av Komediebakken. Komediehusets plassering, sett fra Nøstebukten lignet følgelig høydeplasseringen til Den Nationale Scene sett fra nedre Ole Bulls plass. Dette kommer frem i et maleri av Nøstebukten fra 1817, samt et kobberstikk fra 1855 i tiden da Ibsen bodde i Komediehuset. Seks av Ibsens verk hadde verdenspremiere i Komediehuset, bl.a. Vildanden i 1885. Ekserserhuset derimot, ble brukt både for det brede samfunnslag og de kondisjonerte. Bergens arbeidersamfunn hadde sitt første møte på Ekserserhuset i 1851, etter sigende med opp imot ett tusen fremmøtte. Ole Bull, Edvard Grieg og Bjørnstjerne Bjørnson opptrådte sammen for første og siste gang på Ekserserhuset under en veldedighetskonsert for et Leif Eirikson-monument som ble reist i Boston i USA. Tretti år senere erindret Grieg denne konserten på sin bursdag:

 

Jeg minnes en slik feststund i Bergen . . . Det var i 1873. Ole Bull gav konsert for Leif Eriksons monument i det skjønne lokalet, som kalles Ekserserhuset . . . Bull spilte, Bjørnson holdt foredrag om Leif Erikson, og jeg dirigerte. Ja, jeg spilte også sammen med Bull, og det interessante for meg var at det er den eneste gang i mitt liv jeg har spilt offentlig sammen med ham.
 
Ekserserhuset lå i midten av Jonsvollskvartalet og ble utvalgt som lokale for statens første høstutstilling i Bergen i 1886.
    Det første alvorlige inngrep i Nøstebuktens sjøbodmiljø inntraff den 16. mai 1930 under en av de tre store bybranner på 1900-tallet. Området midterst i Nøstebukten omkring Rieberbygget ble hardest rammet i 1930. Det neste store inngrepet kom den 29. oktober 1944 under et mislykket britisk bombetokt mot ubåtbunkerne på Laksevåg da en hel bombelast ble sluppet over området sørøst for Sukkerhusbryggen. Komediehuset, Henrik Ibsens lærlingsplass i årene 1851-57, ble ødelagt under bombeulykken i 1944 så vel som den halvparten av Jonsvollskvartalet som i dag huser en betongvegg av noen av byens mest heslige etterkrigsarkitektur.

    Til tross for ulykkene i 1930 og 1944 var mange sjøboder fremdeles inntakte etter den annen verdenskrig og de resterende ødeleggelser av området skjedde med overlegg. Mange av disse ødeleggelsene foregikk i tiden forut for Amsterdam-deklarasjonen i 1975 som tilrettela grunnleggende prinsipper for arkitektonisk bevaring i Europa. Jeg bruker 1975 som en skillelinje for dagens epoke i Nøstebukten, samt for å markere klare brudd som siden er blitt begått, eller forsøkt begått mot Amsterdam-deklarasjonen i 1975.