Billedanalyse av Ekserserhuset

Publisert

Billedanalysen bygger på studentarbeidet til Elise Wiklund ved Bergen Arkitektskole, her modifisert for projekteringsarbeid for Ekserserhusets gjenreisning. Den kan representere den offisielle linjen til GJEVE (Gjenreis Ekserserhuset venneforeningen), samt andre aktører som gir sin tilslutning til et gjenreist Ekserserhus med et gjenreist Nøstesmauet.

 

Ekserserhuset sett ovenfra

I dette bildet er Ekserserhuset plassert midt på kvartalet. Ekserserhuset kan med fordel heller flyttes noen meter sør- og vestover for å åpne mer plass på Nøstesmauet og for å skape en passasje fra Nøstesmauet til Håkonsgaten. En slik plassering vil skape et større vrimleareal foran hovedinngangen på østsiden av Ekserserhuset. De karakteristiske Bergens-takene på Nøstegaten 41 og 43 vil da komme til rette fint innrammet og godt synlig fra vrimlearealet foran hovedinngangen til Ekserserhuset.

 

Ekserserhuset ovenfra. Lameller av Elise Wiklund

 

Ekserserhuset sett fra nordøst

Nøstesmauet står her mellom landets eldste urbane husrekke og Bergens første kulturhus.

Monumentet til ofrene for bombeulykken den 29. oktober 1944, samt den ensomme Edvard Grieg byste på Dikkedokken kan med fordel få sitt hjem på Nøstesmauet.

Behovet for et vindfang var tilsynelatende rasjonalen bak forslaget om tilbygg langs tre sider av Ekserserhuset på henholdsvis vest-, øst- og sørsiden. Behovet for et vindfang kan heller få sin forløsning ved å lage et glassoverbygg på nordsiden langs Nøstesmauet der en inngangsdør kan plasseres for bruk i vinterhalvåret. Et slikt overbygg vil holde besøkende til Ekserserhuset tørre i regnvær. Overbygget på Nøstesmauet vil også holde vinden ute fra Ekserserhuset og bidra til isolasjonen langs nordsiden.

 

Ekserserhuset sett fra nordøst. Lameller av Elise Wiklund

 

Ekserserhuset sett fra øst

Et gjenreist Ekserserhus vil skape en halvvalmtak klynge på Nøstet bestående av Nøsteboden, Nøstegaten 41 og Ekserserhuset. Det er også ønskelig å beholde "postkorthuset" foran inngangen til Ekserserhuset. Postkort ble solgt her den gang Nøstetorget var hovedportalen for turister til Bergen for over ett hundre år siden. De store vinduene på postkorthuset kan fungere som en marquee for oppsetninger på Ekserserhuset, samt være en billettluke eller utsalgssted for forfriskninger under oppsetninger. Postkorthuset kan også ha den samme funksjon som Schøttstuene har på Bryggen i forbindelse med brannsikring. Matlagging for arrangementer på Ekserserhuset kan være på Postkorthuset. Postkorthuset inntil nylig var et gatekjøkken.

 

Ekserserhuset sett fra øst. Lameller av Elise Wiklund

 

Det indre rommet sett utenfra

Ekserserhusets unike bærekonstruksjon kan belyses med usynlige ledlamper. Aparaturene til lampene kan diskret plasseres på toppsiden av hanebjelkene der de vil være usynlige for publikum. Mange små lamper kan plasseres i de nederste hjørnene ved de vertikalbjelkene som forbinder de nedre og øvre lagene av hanebjelkene. Lyset kan så bli fokusert oppover langs hver av de flere dusin vertikalbjelkene på siden av bjelkene vendt mot de to hoveddørene til Ekserserhuset. Samlet vil lampene skape en hengende lyskorridor midt i det indre rommet til Ekserserhuset. Dette kan både være et skue i seg selv og bidra til en dempet belysning for hele Ekserserhuset.

Et referansebygg for vellykket indrebelysning er Jar kirke som vant Norsk lyspris i 2016: http://www.smllighting.no/jar-kirke/

 

Ekserserhuset indre rom sett utenfra. Lameller av Elise Wiklund

 

Ekserserhuset sett innenfra

Det er to lag med vannrette hanebjelker under taket: et lag med 15 meter lange hanebjelker som går vegg-til-vegg, og så et lag med kortere hanebjelker lengst oppe. Begge lagene skaper et slags dybdeperspektiv. Imellom disse to lagene er den unike bærekonstruksjonen som kan belyses slik at formen kommer til rette. Lyskorridoren i midten vil komme glimtvis til syne for de som vandrer under bærekonstruksjonen, noe som kan skape en Zoetrope effekt.

 

Ekserserhuset sett innenfra. Lameller av Elise Wiklund

 

De fem bildene er lameller av Elise Wiklund. Andre eksteriør bilder som oftehar blitt brukt i avisartikler om Ekserserhuset opp gjennom årene finnes på https://fortidsminneforeningen.no/avdelinger/nyheter-hordaland/krever-ekserserhuset-fra-1821-gjenreist-na